Bokmålsordboka
brak
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et brak | braket | brak | brakabrakene |
Opphav
norrønt brak; som førsteledd fra svenskBetydning og bruk
- sterk og knakende lyd av noe som faller, eksploderer eller lignende;øredøvende larm;
Eksempel
- fjellsiden raste med bulder og brak;
- trærne falt med dunder og brak;
- de våknet brått av smell, dunk og brak
- brukt som førsteledd i sammensetninger: med voldsom effekt;i ord som braknederlag, braktap, brakseier og brakvalg
Faste uttrykk
- med et brak
- med høy lyd
- døra ble slått igjen med et brak
- i overført betyding: brått og ettertrykkelig
- møte virkeligheten med et brak;
- en artist som debuterte med et brak