Bokmålsordboka
treskjæring
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en treskjæring | treskjæringen | treskjæringer | treskjæringene |
| hunkjønn | ei/en treskjæring | treskjæringa | ||
Betydning og bruk
det å skjære ut i tre (1, 2);