Bokmålsordboka
tagge 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tagge | tagger | tagga | har tagga | tagg! |
tagget | har tagget | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
tagga + substantiv | tagga + substantiv | den/det tagga + substantiv | tagga + substantiv | taggende |
tagget + substantiv | tagget + substantiv | den/det taggede + substantiv | taggede + substantiv | |
den/det taggete + substantiv | taggete + substantiv |
Betydning og bruk
- i edb: merke dataelement med tagg (2, 2)
- lage merke, signatur med spraymaling på vegger, offentlige transportmidler og lignende
Faste uttrykk
- tagge neddekke (fasade, vegg) helt med tagging