Bokmålsordboka
tabuere, tabuisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tabuere | tabuerer | tabuerte | har tabuert | tabuer! |
| å tabuisere | tabuiserer | tabuiserte | har tabuisert | tabuiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tabuert + substantiv | tabuert + substantiv | den/det tabuerte + substantiv | tabuerte + substantiv | tabuerende |
| tabuisert + substantiv | tabuisert + substantiv | den/det tabuiserte + substantiv | tabuiserte + substantiv | tabuiserende |
Betydning og bruk
belegge med tabu