Bokmålsordboka
sits
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sits | sitsen | sitser | sitsene |
Opphav
av tysk Sitz; beslektet med sitteBetydning og bruk
- en rytters kroppsstilling
- særlig om kortspillere: innbyrdes plassering
Eksempel
- partilederne trakk om sitsen i tv-debatten
- fordeling av kortene mellom spillerne
Eksempel
- god sits;
- vanskelig sits
- i overført betydning: situasjon, stilling
Eksempel
- ha fordelaktig sits i forhandlingene