Bokmålsordboka
kjennes
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å kjennes | kjennes | kjentes | har kjentes |
Betydning og bruk
- sanse eller oppleve (på en bestemt måte);jamfør kjenne (2, 2) og kjenne (2, 3)
Eksempel
- stoffet kjennes glatt;
- det kjennes urettferdig;
- kjennes godt;
- kjennes hardt;
- det kjennes så underlig;
- dette kjentes, tenker jeg
- kjenne hverandre (igjen)
Eksempel
- de møttes og kjentes
Faste uttrykk
- kjennes ved
- innrømme at en kjenner eller er fortrolig med;
vite av- de ville ikke kjennes ved ham
- stå inne for, være bekjent av;
vedgå, tilstå- han ville ikke kjennes ved uttalelsene i intervjuet