Bokmålsordboka
yngstemann
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en yngstemann | yngstemannen | yngstemenn | yngstemennene |
Betydning og bruk
- yngste person i en flokk
- ung mann som utfører enklere arbeid på kontor, i bedrift eller lignende