Bokmålsordboka
whitecoat
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en whitecoat | whitecoaten | whitecoater | whitecoatene |
Uttale
vaitkoutOpphav
engelsk av white ‘hvit’ og coat ‘kåpe’Betydning og bruk
hvitt pelsverk av nyfødt sjøløveunge eller ufødt eller nyfødt selunge