Bokmålsordboka
våghals, vågehals
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vågehals | vågehalsen | vågehalser | vågehalsene |
| en våghals | våghalsen | våghalser | våghalsene |
Betydning og bruk
svært vågal person
Eksempel
- en eventyrer og en våghals har han alltid vært