Bokmålsordboka
-væring
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en -væring | -væringen | -væringer | -væringene |
Opphav
av -værBetydning og bruk
særlig brukt i Nord-Norge: person fra det stedet som førsteleddet betegner, i ord som tromsværing