Bokmålsordboka
vrinske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vrinske | vrinsker | vrinska | har vrinska | vrinsk! |
| vrinsket | har vrinsket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vrinska + substantiv | vrinska + substantiv | den/det vrinska + substantiv | vrinska + substantiv | vrinskende |
| vrinsket + substantiv | vrinsket + substantiv | den/det vrinskede + substantiv | vrinskede + substantiv | |
| den/det vrinskete + substantiv | vrinskete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- om hest og lignende dyr: gi fra seg en sterk, skingrende lyd;
Eksempel
- hesten vrinsker fornøyd
- om person: gi fra seg lyd som minner om vrinsk (1;