Bokmålsordboka
vorte
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vorte | vorten | vorter | vortene |
| hunkjønn | ei/en vorte | vorta | ||
Opphav
norrønt vǫrtu, akkusativ av vartaBetydning og bruk
- knuteformet utvekst i hud eller slimhinne
Eksempel
- ha en vorte i ansiktet;
- fjerne vorter
- knuteformet utvekst på plante
Eksempel
- vorter og knoller på røttene til erter