Bokmålsordboka
-voren
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| -voren | -vorent | -vorne | -vorne |
Betydning og bruk
med den egenskapen som førsteleddet angir, men ofte i mindre grad;
i ord som kranglevoren og vaklevoren
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| -voren | -vorent | -vorne | -vorne |