Bokmålsordboka
vone
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vone | voner | vona | har vona | von! |
vonet | har vonet | |||
vonte | har vont |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
vona + substantiv | vona + substantiv | den/det vona + substantiv | vona + substantiv | vonende |
vonet + substantiv | vonet + substantiv | den/det vonede + substantiv | vonede + substantiv | |
den/det vonete + substantiv | vonete + substantiv | |||
vont + substantiv | vont + substantiv | den/det vonte + substantiv | vonte + substantiv |
Opphav
norrønt vána; av von (1Betydning og bruk
håpe, ha von om, vente
Eksempel
- jeg voner at du greier det;
- en får tro og vone det