Bokmålsordboka
vindhull, vindhøl
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vindhøl | vindhølet | vindhøl | vindhølavindhølene |
| et vindhull | vindhullet | vindhullvindhuller | vindhullavindhullene |
Betydning og bruk
- hull (1, 1) til å slippe luft gjennom;
Eksempel
- lage vindhull i et langt banner
- sted der det blåser mye
Eksempel
- plassen er et vindhull
- grop eller søkk med ufarbar is eller snø
Eksempel
- terrenget var fullt av farlige vindhull
- sjøstykke med svært lite vind
Eksempel
- seilbåten ble stående fast i et vindhull