Bokmålsordboka
vimse
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vimse | vimser | vimsa | har vimsa | vims! |
vimset | har vimset | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
vimsa + substantiv | vimsa + substantiv | den/det vimsa + substantiv | vimsa + substantiv | vimsende |
vimset + substantiv | vimset + substantiv | den/det vimsede + substantiv | vimsede + substantiv | |
den/det vimsete + substantiv | vimsete + substantiv |
Opphav
av norrønt hvima (eptir) ‘nøle, vente’; sammenfall av et verb vimse av samme rot som vimre og et verb hvimseBetydning og bruk
fare, bevege seg hit og dit;
tulle omkring
Eksempel
- vimse fram og tilbake