Bokmålsordboka
bokollektiv, bukollektiv
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et bokollektiv | bokollektivet | bokollektivbokollektiver | bokollektivabokollektivene |
et bukollektiv | bukollektivet | bukollektivbukollektiver | bukollektivabukollektivene |
Betydning og bruk
gruppe av personer som bor sammen og deler på utgifter og arbeidsoppgaver i forbindelse med boligen;
jamfør kollektiv (1, 2)