Bokmålsordboka
vikværing
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vikværing | vikværingen | vikværinger | vikværingene |
Opphav
norrønt víkverirBetydning og bruk
om norrøne forhold: person fra området rundt Oslofjorden;
jamfør viksk (1)