Bokmålsordboka
vigsle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vigsle | vigsler | vigsla | har vigsla | vigsl!vigsle! |
| vigslet | har vigslet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vigsla + substantiv | vigsla + substantiv | den/det vigsla + substantiv | vigsla + substantiv | vigslende |
| vigslet + substantiv | vigslet + substantiv | den/det vigslede + substantiv | vigslede + substantiv | |
| den/det vigslete + substantiv | vigslete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Eksempel
- vigsle vannet mot trolldom;
- vigsle en ny kirke;
- bli vigslet til biskop
- brukt som adjektiv:
- vigslet jord