Bokmålsordboka
vidåtte
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vidåtte | vidåtten | vidåtter | vidåttene |
| hunkjønn | ei/en vidåtte | vidåtta | ||
Opphav
norrønt víðátta, -åtte; kanskje beslektet med norrønt háttr ‘art, slag’Faste uttrykk
- på vidåtta(komme, være) på vidvanke, på viddene