Bokmålsordboka
vett
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vett | vettet | vett | vettavettene |
Opphav
norrønt vit; av viteBetydning og bruk
(praktisk) forstand, skjønn
Eksempel
- bondevett, næringsvett;
- ha godt vett;
- sunt vett;
- snakke som en har vett til – snakke uforstandig;
- ha vett på å passe seg;
- bruke vettet;
- ingen med vettet i behold ville gjøre noe slikt;
- ta til vettet;
- er du fra vettet?
- skremme vettet av en
Faste uttrykk
- gå fra vettetbli gal;
gå fra forstanden;
miste vettet- hun ble så sint at hun gikk fra vettet
- miste vettetbli gal;
gå fra forstanden;
gå fra vettet- jeg måtte gjøre noe for å ikke miste vettet