Bokmålsordboka
vest 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vest | vesten | vester | vestene |
Opphav
gjennom fransk, fra italiensk; av latin vestis ‘kledning’Betydning og bruk
midjelangt klesplagg uten ermer
Eksempel
- dress med vest;
- en strikket vest;
- politiet hadde på seg skuddsikre vester
- som etterledd i ord som
- brokadevest
- redningsvest
- refleksvest
Faste uttrykk
- under vesteni kroppen
- bli tatt med promille under vesten;
- ha en del sceneerfaring under vesten