Bokmålsordboka
vertinneplikt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vertinneplikt | vertinneplikten | vertinneplikter | vertinnepliktene |
| hunkjønn | ei/en vertinneplikt | vertinneplikta | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- ta seg av vertinnepliktene overfor gjestene;
- forsømme vertinnepliktene sine