Bokmålsordboka
verneskog, verneskau
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en verneskau | verneskauen | verneskauer | verneskauene |
| en verneskog | verneskogen | verneskoger | verneskogene |
Betydning og bruk
skog som en planter eller sparer for at den skal verne annen skog