Bokmålsordboka
verbalitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en verbalitet | verbaliteten | verbaliteter | verbalitetene |
Betydning og bruk
det å være flink med ord
Eksempel
- hun markere seg med engasjement og verbalitet