Bokmålsordboka
vender 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vender | venderen | vendere | venderne |
Opphav
norrønt vendrBetydning og bruk
person av et vestslavisk folk som i middelalderen bodde langs østersjøkysten av Tyskland