Bokmålsordboka
vender 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en vender | venderen | vendere | venderne |
Opphav
norrønt vindr, vendr; latin flertall Venedi, opphavlig navn på et illyrisk folkeslagBetydning og bruk
person av et vestslavisk folk som i middelalderen bodde langs østersjøkysten av Tyskland