Bokmålsordboka
vendepunkt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vendepunkt | vendepunktet | vendepunktvendepunkter | vendepunktavendepunktene |
Betydning og bruk
- mat. punkt der en funksjon, kurve skifter fra å være konveks til konkav eller omvendt
- i overført betydning: (tids)punkt der noe viser en klar endring
Eksempel
- komme til et vendepunkt i livet;
- 1814 er et vendepunkt i norsk historie