Bokmålsordboka
velsignelse
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en velsignelse | velsignelsen | velsignelser | velsignelsene |
Betydning og bruk
- (gammeltestamentlig) formular som uttrykker ønske om Guds omsorg og nåde;motsatt forbannelse
Eksempel
- bli til velsignelse;
- det følger velsignelse med å gi;
- være til velsignelse for sine nærmeste;
- ta imot, lyse velsignelsen – jamfør velsigne (1)
Eksempel
- dere har min velsignelse til tiltaket
- gode (2
- den velsignelsen som bilen er – også ironisk