Bokmålsordboka
velmakt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en velmakt | velmakten | velmakter | velmaktene |
| hunkjønn | ei/en velmakt | velmakta | ||
Betydning og bruk
- tilstand da en er i sin fulle kraft
Eksempel
- være i sin velmakt
- trygg økonomisk og sosial stilling
Eksempel
- komme til velmakt