Bokmålsordboka
vekselbruk
substantiv hankjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en vekselbruk | vekselbruken | vekselbruker | vekselbrukene |
intetkjønn | et vekselbruk | vekselbruket | vekselbruk | vekselbrukavekselbrukene |
Opphav
av bruk (2Betydning og bruk
planmessig variasjon av vekstslagene på et jordstykke i en viss omløpstid
Eksempel
- drive vekselbruk med korn, rotvekster og kunsteng;
- i overført betydning: forfatterinnen driver vekselbruk, hun både dikter og gjendikter