Bokmålsordboka
veimester, vegmester
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vegmester | vegmesteren | vegmestere | vegmesterne |
| vegmestrevegmestrer | vegmestrene | ||
| en veimester | veimesteren | veimestere | veimesterne |
| veimestreveimestrer | veimestrene | ||
Betydning og bruk
sjef for vedlikeholdet av fylkes- og riksveiene i et visst område