Bokmålsordboka
veikhet, vekhet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en veikhet | veikheten | veikheter | veikhetene |
| en vekhet | vekheten | vekheter | vekhetene | |
| hunkjønn | ei/en veikhet | veikheta | veikheter | veikhetene |
| ei/en vekhet | vekheta | vekheter | vekhetene | |
Betydning og bruk
det å være veik
Eksempel
- ingen kan anklage henne for veikhet