Bokmålsordboka
vederlag
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et vederlag | vederlaget | vederlag | vederlagavederlagene |
Opphav
fra lavtysk; jamfør norrønt viðrlǫg flertall ‘bøter, straff’Betydning og bruk
gjengjeld, motytelse
Eksempel
- økonomisk vederlag;
- få, gi noe i vederlag;
- gjøre noe til vederlag;
- som vederlag fikk han en bok;
- få vederlag for noe;
- gjøre noe uten, mot vederlag