Bokmålsordboka
bløte, bløyte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bløte | bløter | bløtte | har bløtt | bløt! |
| å bløyte | bløyter | bløyt! | ||
| bløytte | har bløytt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bløtt + substantiv | bløtt + substantiv | den/det bløtte + substantiv | bløtte + substantiv | bløtende |
| bløytende | ||||
| bløytt + substantiv | bløytt + substantiv | den/det bløytte + substantiv | bløytte + substantiv | |
Opphav
norrønt bleytaBetydning og bruk
- gjøre bløt (2, 1) ved å legge i vann eller annen væske;væte
Eksempel
- hun bløtte vaskekluten i såpevannet
- mykne, gjøre bløt (2, 2) ved å legge i vann eller annen væske
Eksempel
- bløt rosinene i varmt vann