Bokmålsordboka
vansmekte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vansmekte | vansmekter | vansmekta | har vansmekta | vansmekt! |
| vansmektet | har vansmektet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vansmekta + substantiv | vansmekta + substantiv | den/det vansmekta + substantiv | vansmekta + substantiv | vansmektende |
| vansmektet + substantiv | vansmektet + substantiv | den/det vansmektede + substantiv | vansmektede + substantiv | |
| den/det vansmektete + substantiv | vansmektete + substantiv | |||
Betydning og bruk
tæres av lengsel;
lide sterkt (av mangel på noe)
Eksempel
- vansmekte av tørst;
- sitte hjemme og vansmekte