Bokmålsordboka
vanskapning
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vanskapning | vanskapningen | vanskapninger | vanskapningene |
Betydning og bruk
vanskapt vesen;
noe med frastøtende, uheldig form
Eksempel
- en språklig vanskapning