Bokmålsordboka
bløff
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en bløff | bløffen | bløffer | bløffene |
Opphav
av engelsk bluff; jamfør bløffeBetydning og bruk
usann og villedende framstilling av noe
Eksempel
- alt han fortalte, var bløff;
- forsøke seg med en bløff