Bokmålsordboka
vandring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vandring | vandringen | vandringer | vandringene |
| hunkjønn | ei/en vandring | vandringa | ||
Betydning og bruk
- det å vandre
Eksempel
- folkevandring, utvandring;
- være på vandring;
- laksens vandringer
- avstand som en maskin(del) beveger seg i løpet av en prosess
Eksempel
- maskinvandring