Bokmålsordboka
valuta
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en valuta | valutaen | valutaer | valutaene |
Opphav
italiensk; av latin valere ‘være verd’Betydning og bruk
- et lands myntsort
Eksempel
- fremmed valuta
- utenlandsk betalingsmiddel
Eksempel
- skaffe seg valuta til en utenlandsreise
- verdi som et verdipapir lyder på
- motverdi, vederlag
Eksempel
- få valuta for pengene
Faste uttrykk
- hard valutamyntsort som står høyt i kurs