Bokmålsordboka
blyges
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å blyges | blyges | blygdes | har blygdes |
Opphav
norrønt blýgjastBetydning og bruk
være eller bli blyg;
sjenere seg
Eksempel
- blyges for andre;
- blyges ved å be om hjelp
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å blyges | blyges | blygdes | har blygdes |