Bokmålsordboka
vaktel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vaktel | vaktelen | vaktler | vaktlene |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
liten hønsefugl i fasanfamilien med gulbrun fjærdrakt;
Coturnix coturnix