Bokmålsordboka
vaksinatør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vaksinatør | vaksinatøren | vaksinatører | vaksinatørene |
Opphav
fra fransk; jamfør vaksinereBetydning og bruk
person som vaksinerer
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vaksinatør | vaksinatøren | vaksinatører | vaksinatørene |