Bokmålsordboka
uvennlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uvennlig | uvennlig | uvennlige | uvennlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| uvennligere | uvennligst | uvennligste |
Betydning og bruk
som bærer preg av uvennskap, motvilje eller uvelkommen stemning;
uelskverdig, hard, fiendtlig (1)
Eksempel
- være uvennlig mot noen;
- gjøre en uvennlig handling mot noen;
- si noe i en uvennlig tone;
- et uvennlig strøk i byen