Bokmålsordboka
utvirke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utvirke | utvirker | utvirka | har utvirka | utvirk! |
| utvirket | har utvirket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utvirka + substantiv | utvirka + substantiv | den/det utvirka + substantiv | utvirka + substantiv | utvirkende |
| utvirket + substantiv | utvirket + substantiv | den/det utvirkede + substantiv | utvirkede + substantiv | |
| den/det utvirkete + substantiv | utvirkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
oppnå gjennom anstrengelse
Eksempel
- han fikk utvirket at alle tilsatte fikk lørdagsfri