Bokmålsordboka
utvanne, utvatne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utvanne | utvanner | utvanna | har utvanna | utvann! |
| utvannet | har utvannet | |||
| å utvatne | utvatner | utvatna | har utvatna | utvatn!utvatne! |
| utvatnet | har utvatnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utvanna + substantiv | utvanna + substantiv | den/det utvanna + substantiv | utvanna + substantiv | utvannende |
| utvannet + substantiv | utvannet + substantiv | den/det utvannede + substantiv | utvannede + substantiv | |
| den/det utvannete + substantiv | utvannete + substantiv | |||
| utvatna + substantiv | utvatna + substantiv | den/det utvatna + substantiv | utvatna + substantiv | utvatnende |
| utvatnet + substantiv | utvatnet + substantiv | den/det utvatnede + substantiv | utvatnede + substantiv | |
| den/det utvatnete + substantiv | utvatnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
ta vesentlig mening og innhold fra;
jamfør utvannet (2)
Eksempel
- hun utvanner begrepet ved å behandle det så overflatisk