Bokmålsordboka
utstikking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
utstikning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utstikking | utstikkingen | utstikkinger | utstikkingene |
| en utstikning | utstikningen | utstikninger | utstikningene | |
| hunkjønn | ei/en utstikking | utstikkinga | utstikkinger | utstikkingene |
| ei/en utstikning | utstikninga | utstikninger | utstikningene | |
Betydning og bruk
- det å forme med et egnet redskap
Eksempel
- kjevling og utstikking av kaker
- det merke opp
Eksempel
- utstikking av vei