Bokmålsordboka
utrykking, utrykning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en utrykking | utrykkingen | utrykkinger | utrykkingene |
en utrykning | utrykningen | utrykninger | utrykningene | |
hunkjønn | ei/en utrykking | utrykkinga | utrykkinger | utrykkingene |
ei/en utrykning | utrykninga | utrykninger | utrykningene |
Betydning og bruk
- det å rykke ut;særlig: det at politi, brannvesen, ambulanse eller militære drar ut med folk og kjøretøyer på oppdrag
- linjestart (en eller flere bokstaver) til venstre for resten av linjene i en artikkel eller spalte