Bokmålsordboka
utpanting
substantiv hunkjønn eller hankjønn
utpantning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utpanting | utpantingen | utpantinger | utpantingene |
| en utpantning | utpantningen | utpantninger | utpantningene | |
| hunkjønn | ei/en utpanting | utpantinga | utpantinger | utpantingene |
| ei/en utpantning | utpantninga | utpantninger | utpantningene | |
Betydning og bruk
det å ta pant hos en skyldner som ikke kan betale gjelden sin;
jamfør utlegg (2)