Bokmålsordboka
utmattelseskrig, utmattingskrig
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utmattelseskrig | utmattelseskrigen | utmattelseskriger | utmattelseskrigene |
| en utmattingskrig | utmattingskrigen | utmattingskriger | utmattingskrigene |
Betydning og bruk
langvarig stillingskrig der partene utmatter hverandre