Bokmålsordboka
utmale
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å utmale | utmaler | utmalte | har utmalt | utmal! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
utmalt + substantiv | utmalt + substantiv | den/det utmalte + substantiv | utmalte + substantiv | utmalende |
Opphav
av male (2Betydning og bruk
- beskrive malende og detaljert
Eksempel
- hun utmalte begivenheten til minste detalj
- refleksivt: tenke seg til, fantasere om
Eksempel
- han utmaler seg alt det forferdelige som kan skje